”Et dukkehjem” er et realistisk drama som er skrevet av Henrik Ibsen. Det handler om en ung kvinne, Nora, som prøver å nedbetale sitt lån, uten at mannen, Torvald, skulle få vite at hun hadde lånt penger bak hans rygg. Disse pengene hadde hun brukt på å redde mannen sin fra sjukdom. Handlingen foregår i en borgerlig familie, i dens hjem, og det var en illusjon av virkeligheten.
Realisme hadde et positivt menneskesyn, og mente at mennesket hadde en fri vilje og kunne ta opp kampen for å endre sine kår. Dikterne skulle gjennom sine verk prøve å hjelpe mennesket å se falskheten og urettferdigheten rundt dem. De ville vise hvordan det egentlig var i samfunnslivet, og ikke forskjønne det slik det hadde blitt gjort før.
Dramaet ”Et dukkehjem” er en del av det moderne prosjektet, fordi det setter problemer under debatt. På denne måten skulle samfunnet utvikle seg og bli mer moderne. Samtidig gjorde Henrik Ibsen det som var de realistiske forfatternes intensjon, å etterligne virkeligheten slik at samfunnet skulle forandre seg til det bedre. I tillegg fikk vi se at samfunnslivet ikke var perfekt, menneskene hadde sine problemer å stri med.
Jeg synes at det var interessant å se at det som stod i norskboken ble gjenspeilet i ”Et dukkehjem”; det moderne prosjektet og realismen. Dramaet hadde sine små høydepunkter, men kunne i lengden bli litt kjedelig. Men samtidig var det litt morsomt å se et drama som er så gammelt, filmatisert, ettersom forfatteren levde for over hundre år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar