Bloginnlegg om "Karens jul"

”Karens jul” er et utdrag fra Politiken (1885). Det er skrevet av Amalie Skram (1846-1905) og er en novelle.

Handlingen foregår i desember tett opp i julen, været er kaldt og skiftende. I et lite fergehus nede på kaien, har en ung kvinne, Karen, med barn tatt ly for været. Politibetjenten hører gråt fra fergehuset og går for å finne ut hva det er. Da oppdager han Karen med barnet på armen. Karen hadde slått ly der, siden madam Olsen, som hun tjenestegjorde med, var på reise som jordmor og hadde blitt syk.  Politibetjenten og Karen inngikk en avtale at hun skulle være ute fra fergehuset tidlig julemorgen, om tre dager, for da hadde mest sannsynlig madam Olsen kommet hjem. Egentlig skulle hun ha blitt tatt med til stasjonen. Dagen etter hadde politibetjenten sett henne i fergehuset med barnet i armene, sovende. Da han på juleaften hadde funnet hun og barnet i samme stilling, som for to dager siden, var de døde begge to. Fergehuset ble da revet.

Fergehuset kan stå som et bilde for Karens tragiske skjebne, fordi huset blir beskrevet som falleferdig og når det fryser utvendig, blir det frost inne. Karen er et menneske som har levd et hardt liv, og er beskrevet med utslitte klær. Hun er utslitt, falleferdig. Til slutt klarer ikke Karen mer, og dør.

Typisk for naturalistiske tekster er at enkeltmennesket ikke var i stand til å gjøre noe med sin situasjon og derfor ikke kunne lastes for sine handlinger. Et eksempel på dette fra novellen er at Karen og barnet ikke hadde penger nok til å bo et annet sted, og måtte derfor ta inn på fergehuset på kaien. De hadde ingen annen mulighet, til kanskje å overleve. Det som var viktig i naturalismen var at hele samfunnssystemet måtte endres. Kanskje hadde Karen og barnet overlevd, visst samfunnet hadde vært annerledes?

Jeg synes at Karens jul er en trist novelle, men gir et poeng ut i fra naturalismen tenkning. Karen hadde en god tro, om at madam Olsen skulle komme tilbake, men det ble for sent. Hun taklet ikke været og strøk med. Det som kanskje var det verste var at barnet, ut i fra Karens handlinger, også døde. Barnet fikk ikke en sjanse til å utrette noe; bli voksen og tjene sine egne penger – utrette noe mer enn moren. Men det var for svakt til å overleve.